Utviklingen av rasekatter

 Det var ikke før i midten av det nittende århundre at ideen om selektiv avl og nedtegnelse av stamtavler festet seg i Europa.
Noen oppdrettere startet med helt vanlige korthårede blandingskatter, og valgte dem ut i fra kroppsbygning og fargen på pelsen.
Det var av disse beskjedne aner, igjennom mange år og igjennom selektiv avl, at dagens britiske og europeiske korthårede rasekatter ble skapt.


Under den tidlige perioden av katteavl fantes det allerede langhårede huskatter, men hovedutviklingen av langhårede stamtavlekatter kom opprinnelig fra angoraen, som hadde sin opprinnelse i tyrkia, og senere fra andre langhårede katter importert fra Persia og Afghanistan.
Begge de sistnevnte fikk raskt tilnavnet Persere.
Deres popularitet vokste på bekostning av angoraen, som for sin del nesten fullstendig forsvant fra stamtavlen.
På slutten av 1800 tallet hadde eksport og import av rasekatter begynt for fult, og i løpet av århundreskiftet var britisk korthår, siameser, russian blue, perser og abyssiner allerede veletablerte raser i England.
Import og eksport av katter fortsatte ut i det tjuende århundre. Den første birmaen ankom Frankrike i 1919, og stamfaren til den moderne burmeseren ble brakt inn i usa fra rangoon i 1930.


På 1950 tallet nådde korat og egyptian mau Usa, og tyrkiske katter gjorde sitt inntog i England. japanske bobtail kom til Usa i 1968, og i løpet av 1970 tallet ble også tyrkisk angora og singapura innført. Noen år senere dukket main coon katten opp i Australia, hvor “spotted mist” ble utviklet, og ocicat kom til new Zealand.
Det finnes nå dusinvis av rasekatter og hundrevis av fargevarianter.
I 1938 kom den først rasekattklubben i Norge – norsk rasekatt klubb NORAK. I 1949 tok Frankrike initiativ til å stifte et europeisk katteforbund, federation internationale feline de europe (FIFe). I 1963 ble norske rasekattklubbers riksforbund (NRR) stiftet. Forbundet har i dag 37 katteklubber som sine medlemmer. I dag er det NRR som er medlem i FIFe.